I skuma stend du der glimande
Det er som om tåka hev deg fødd og
fostra
På andevev dei verka, di kofte heid og
kvit
Der dei ute under ysste rota sit
Eit ljos det skin i sume, orlogs-vigde
Ei lukke om ein skimtar deg, i teikn og
tyde
Allstøtt annleis
Millom veraldar går
Heilag hyrde
Heid og kvit